Alle våre slaver

av | mai 24, 2014

Skrevet av Tonje Fyhn og Benedicte Ekman. Publisert i Bergens Tidende 24. mai 2014.

Menneskehandel og slaveri har etter hvert blitt gjenkjennelige tema for norske medieforbrukere. Vi vet at dette foregår innenfor norske grenser, og vi liker det ikke. Samtidig opprettholder den norske kjøpefesten slaveri andre steder i verden. Vi må snart innse at vår forbrukeratferd stjeler andre menneskers liv, frihet og fremtid.

Fokuset på menneskehandel i Norske medier har tydelig vært rettet mot tvungen prostitusjon og tvangsarbeid. Som nasjon har vi fremdeles en lang vei å gå før vi kan si at Norge er et slavefritt land. Som enkeltmenneske er det imidlertid lettere å se seg i speilet og kjenne på god samvittighet. ”Jeg kjøper ikke svarte tjenester som opprettholder menneskehandel. Jeg kjøper ikke sex av mennesker som er under tvang. Jeg utnytter ikke sårbare mennesker til min egen tilfredsstillelse”. Dessverre kan det vise seg at denne selvgodheten ikke når lenger enn vår egen dørstokk. For i våre hus og hjem, på oss selv og våre barn kan man finne spor av slaveri bare man ser litt nøyere etter.

Fra vi våkner til vi legger oss omgir vi oss med produkter som er produsert av mennesker som arbeider under slaveliknende forhold. Mange er slaver i ordets rette forstand. Dette er hverdagslige produkter som for eksempel klær og elektroniske hjelpemidler. Mange av produktene er ikke i seg selv produsert av slaver, men har deler som kan spores tilbake til slaver. Et eksempel på det siste er den kongolesiske gruvedriften knyttet til coltan, et viktig mineral som brukes i elektroniske produkter som mobiltelefoner. Eier du en mobil? Da har du dessverre kanskje en mobil produsert med hjelp av slavedrift. Klesproduksjon er et annet området hvor arbeiderne jobber under slaveliknende forhold. Dette er noe som i stor grad er blitt kjent de siste årene, og store kjeder tar grep for å sikre at deres klær kommer fra fabrikker hvor arbeiderne får en anstendig lønn og jobber under trygge forhold. Utviklingen går dessverre for sakte for de fleste arbeiderne.

På nettsiden slaveryfootprint.org kan besøkende finne ut hvor mange slaver som har jobbet for at den livsstilen man har skulle bli mulig. Undertegnende hadde til sammen 92 slaver. Tallet baserer seg på testtakerens forbrukervaner – hva slags ting og hvor mye av disse tingene man eier. Hvordan man bor. Hvor mange barn en har. Det siste er et slag i magen for de av oss med barn; hvor mange mennesker er ufrivillig involvert i produksjonen av klærne vi nordmenn kler barna våre i? Effekten av vår forbrukeratferd stopper ikke når Visakortbetalingen er godkjent. Klærne, utstyret og elektronikken vi tar med oss hjem har blitt laget et sted. Og våre krav til billige varer (vi lever tross alt bare i verdens rikeste land) presser ikke ned lønnen til eierne av firmaene – det presser ned kostnadene lenger ned i produksjonskjeden. Og hva er vel mer pengebesparende enn gratis arbeidskraft?

Å komme med pekefingeren er lite populært i vår individualistiske forbrukerkultur. Med lønnen vi får på konto følger en naturlig rett til å bruke pengene som vi selv vil. Men til tider trengs det utvilsomt en pekefinger ovenfor holdninger og visse typer atferd i samfunnet. Vi retter den gjerne mot lovgivere, systemer, eller sex-kjøpere. Men så lenge vi overser ringvirkningene av vår egen forbrukeratferd, vil vi hver dag møte vår egen pekefinger i døra.

Hva kan man så gjøre? Her er to tips: Først og fremst styr din egen forbrukeratferd. Det går an å skaffe seg en viss oversikt over klesprodusenter som har en gjennomsiktig produksjonskjede og er bevisste sitt ansvar for menneskene som er involvert i hele prosessen. Et godt sted å begynne er ethicalconsumer.org. For det andre kan man heve stemmen for å vise at man ikke synes det er akseptabelt at tingene og tjenestene vi kjøper skal koste andre mennesker friheten. Er en ny iPhone verdt friheten til unge kongolesere? Er den nye kjolen verdt friheten til indiske jenter? Mange stemmer sammen kan legge press på produsentene.

Du trenger ikke kle deg i sekk og aske og forandre livsstilen din totalt for å skape en bedre verden. Du kan begynne med å skaffe deg enkel kunnskap, og ta noen små grep som koster deg lite, men som kan bidra til å styre utviklingen i riktig retning. Vi har 92 slaver som jobber for oss. Hvor mange har du?

Gi en gave til kampen mot moderne slaveri. For Freedoms Vipps-nummer er 87601.

Pin It on Pinterest

Share This