Ghanas barneslaver

av | mar 14, 2019

Barn har en iboende sårbarhet og er derfor ekstra utsatt for å bli utnyttet. Fattige, desperate foreldre selger egne barn til slaveeiere som, ved hjelp av barna, tjener nok penger til å sende egne barn på skolen. For tilsvarende pris av en ku, selges barn som slaver i Volta-regionen i Ghana. CNN har nylig fått et unikt innblikk i hvordan forholdene for noen av disse barna er, og hvilket arbeid som gjøres for å avskaffe barneslaveri i Ghana.

De sårbare barna

I Barnekonvensjonen slår FN fast at barn er fysisk og psykisk umodne, og har derfor behov for spesielle beskyttelsestiltak og særlig omsorg (United Nations, 1989). Sammenlignet med voksne er barn enklere å kontrollere og det er mindre sannsynlig at de ber om bedre arbeidsvilkår og høyere lønn. Barnearbeid innebærer at barn jobber og mister mulighet for utdanning og utvikling. På verdensbasis finnes det omtrent 10 millioner barneslaver, det vil si at omtrent 1/4 av alt moderne slaveri omfatter barn (Leif Coorlin, CNN Freedom Project).

Barneslaveri inkluderer:

  •  Barn brukt til andres fortjeneste ofte ved bruk av vold, trusler og overgrep
  •  Tvangsarbeid i f.eks. gruver og jordbruk
  •  Barn tvunget til å ta del i væpnede konflikter
  •  Barneekteskap

Tradisjon for slaveri i Ghana

Trokosi, eller rituelt slaveri, er en tradisjon hvor jenter blir gitt til templer som slaver. Jentene kan bli satt til rituelle slaver som straff for handlinger slektninger har gjort. De ansees som koner til tempelets guder. Jentene lever og bor sammen med tempelets prester. Ofte blir de værende rituelle slaver for resten av livet. (BBC, 2018). Selv om trokosi ble forbudt i Ghana i 1998, finnes praksisen fremdeles i rurale områder hvor gamle tradisjoner fremdeles opprettholdes.

FN konkluderer i sin oppsummerende rapport om barns rettigheter i landet fra 2015 at de er svært bekymret over denne praksisen. De anbefaler på det sterkeste at landet regjering setter inn tiltak for å spre informasjon om forbudet og støtte opp om barn i risikosonen (United Nations, 2015).

Selv om Ghana har en historie med barneslaveri gjennom trokosi-praksisen, er barneslaveriet på Volta forholdsvis nytt. Volta er den største menneskeskapte innsjøen i verden og ble laget i 1965. Da det kom fisk i innsjøen ble den et egnet sted for fisking. Mye av området som nå er under vann, var tidligere skog, det er disse trærne fiskegarnet setter seg fast i. Barnas nette kropper og små fingre gjør at de blir ansett som godt egnet til å dykke under vann for å løsne garnet. PACODEP har oppdaget barn helt ned i 6 årsalderen som jobber på båtene på Volta.

Fare for egne liv

På innsjøen Volta, jobber mange av Ghanas barneslaver (ca. 20.000). De fleste av barna er solgt til fiskere hvor de jobber lange dager under tøffe forhold. Under trusler om straff og med fare for eget liv blir barna beordret til å dykke om fiskegarnet setter seg fast. Den overhengende faren er at også barna kan sette seg fast, frykten er derfor å ikke komme opp igjen av vannet. Fiskerne kan tjene mer penger ved hjelp av barnas arbeidskraft. Barn er små og tar mindre plass i båten. I tillegg klarer ikke barna å gjøre fysisk motstand mot den voksne mesteren sin, som slaveeieren kalles.

Frigjort

Den frivillige organisasjonen Partners in Community Development Programme (PACODEP) jobber for å redde barn som utnyttes på innsjøen Volta. De tilbyr de frigjorte barna husrom og skolegang. Organisasjonen har til enhver tid ca. 100 tidligere barneslaver boende hos seg i Village of Life.

Erfaringsmessig opplever organisasjonen at det er vanskelig å gjenforene barna med foreldrene, i og med at det var de fattige foreldrene som i utgangspunktet solgte dem. Dersom barna gjenforenes med familiene sine, er det stor fare for at de selges på ny. Skolen PACODEP driver er også for lokale barn i nærområdet. Foreldrene til disse barna, samt en polsk menneskerettighetsorganisasjon, dekker de tidligere barneslavenes utgifter til utdanning, oppfølging og mat gjennom skolepenger og donasjoner.

CNN fikk følge George Achibra, Jr., prosjektkoordinator for PACODEP, mens han prøvde å frigjøre seks barn fra slaveeieren Samuel. Etter flere samtaler får Samuel to valg av Achibra som var i følge med en bevæpnet politibetjent: 1) å frigi slavene frivillig eller 2) motsette seg dette og bli rettslig forfulgt. Samuels bekymring er hvordan han skal brødfø sin egen familie når han ikke har slaver til å jobbe for seg. Tross bekymringene virker ultimatumet, og Samuel velger å frigi slavene. Som en del av forhandlingene hjelper PACODEP Samuel med å sette opp et irrigasjonssystem rundt huset sitt, slik at han kan holde på med jordbruk i stedet for å fiske. Det er viktig å få slavedriverne til å gjøre noe annet, for fortsetter de i samme jobb, er det sannsynlig at de benytter seg av slaveri igjen.

De seks guttene på båten til Samuel fri og får komme til Village of Life. «Det er kanskje en dråpe i havet», sier Achriba, «men for de barna vi reddet betyr dette alt» (Leif Coorlin, CNN Freedom Project).

 

 

Kilder

Anti Slavery. Child Slavery. Hentet fra: https://www.antislavery.org/slavery-today/child-slavery/

BBC Africa Eye documentary. (2018, 14.mai) My stolen childhood: understanding the trokosi system. Hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=8AnwkixlhxM

Leif Coorlin. CNN Freedom Project. Child slaves risk their lives on Ghana’s Lake Volta. Hentet fra:  https://edition.cnn.com/interactive/2019/02/africa/ghana-child-slaves-intl/

United Nations (2015) Committee on the Rights of the Child: https://www.refworld.org/country,,,,GHA,,566fc3944,0.html

United Nations – Human Rights (1989, 20 November) Convention on the Rights of the Child. Hentet fra: https://www.ohchr.org/en/professionalinterest/pages/crc.aspx

Gi en gave til kampen mot moderne slaveri. For Freedoms Vipps-nummer er 87601.

Shopping cart

Subtotal
Shipping and discount codes are added at checkout.
Checkout

Pin It on Pinterest

Share This