Gjerrigknarken og slaveriet

av | nov 10, 2014

Skrevet av Benedicte Ekman. Publisert i Vårt Land og på Verdidebatt 10. november 2014.

I Norge omsettes det svart for 420 milliarder i året. Det truer prinsippet om likhet for loven.

Hvem liker ikke et godt kjøp? Tilbud på mat, skiutstyr og håndverktjenester frister, ikke bare for sin egen verdi, men for penger spart. Nordmenn liker å føle at vi sparer penger. I august anklaget komikeren Jon Niklas Rønning i sin blogg oss nordmenn for å være gjerrige, mens forbrukerøkonom Silje Sandmæl i VG forsvarte gjerrigknarken som hun mener bruker hodet og tenker sunt. Det finnes imidlertid en mørk side ved den norske gjerrigheten. Vår hemmelige lidenskap for kjøp av svarte tjenester.

Ifølge en ny bok, Norsk slaveri (Frekk forlag og tankesmien Skaperkraft) omsatte den svarte økonomien i Norge for 420 milliarder kroner i 2013. Det globale konsulenthuset A. T. Kearney rangerer Norges svarte økonomi som den nest største i Vest-Europa. Det kan virke overraskende. Vi nordmenn er jo kjent for å ha høy grad av tillit til hverandre, og at det er nettopp dette som gjør vårt samfunn så gjennomsiktig og trygt å leve i.

Sannheten er at det å kjøpe svarte tjenester i større grad er blitt greit for Ola Nordmann. Vi betaler både vaskehjelpen og snekkeren svart. Og ingen stiller spørsmålstegn ved det. For hvorfor skal man betale moms på oppussingen av badet, når man allerede har betalt skatt på lønna og betaler moms på ­flisene?

Likhet for loven?

Mest er den svarte økonomien et varsel om et samfunn de fleste nordmenn ikke ønsker seg. For en stor svart økonomi bringer med seg krimi­nalitet, korrupsjon og tvangs­arbeid, eller slaveri som det også kalles.

Et samfunn med korrupsjon, hvor kriminelle kan kjøpe seg fri fra straff, rokker ved prinsippet om likhet for loven. Et samfunn hvor mange tusen borgere stadig unndrar skatt, vil føre til stadig dårligere vilkår for velferdsstaten. Og når innbyggerne­ snur et blindt øye til tvangs­arbeid for å få et godt tilbud på bilvask ­eller oppussing, flyttes moralske grenser som kan føre til et samfunn hvor menneskets verdi blir stadig mer ubetydelig.

Fenomenet kognitiv dissonans kan forklare hvordan vi rettferdiggjør handlinger som vi egentlig ikke er enige i. Det vil si hvorfor vi kjøper svarte tjenester selv om vi mener at vi egentlig er ærlige samfunnsborgere.

Hvis jeg i utgangspunktet tenker at det er ulovlig og galt å betale svart, men befinner meg i en situasjon hvor jeg betaler under bordet for en tjeneste, vil jeg oppleve mentalt stress eller kognitiv dissonans som Festinger kaller det. Dette kan jeg løse­ ved å tilføre en tredje kognisjon og for eksempel unnskylde meg selv: «Jeg visste ikke at dette ikke var lov».

Eller jeg kan forandre den opprinnelige tanken, at det ikke er så farlig å betale svart. På denne måten kan jeg flytte egne moralske grenser. Dette skjer for de fleste i veldig små skritt. Folk flest går ikke fra null lovbrudd til fullt oppusset svart bad over natten. Det er de små valgene i hverdagen som fører til stadig mer grenseoverskridende atferd.

Slaveri overalt

De fleste nordmenn ønsker seg ikke et samfunn hvor korrupsjon, en svak velferdsstat og slaveri er normen. Dessverre er vi allerede på vei dit. Slaveri finnes i økende grad i stadig flere byer i Norge; blant annet i vaskehaller, matbutikker, i rengjøringsbransjen, bygge­bransjen, og ikke minst i prostitusjon. Nylig ble det avslørt slaveri i et renholdsselskap i Bergen. Vi må ikke lure oss selv til å tro at det var et enestående tilfelle. I kjølvannet av slike avsløringer strømmer Norge over av sjokk og vantro over hvor ­kyniske bakmennene er.

Jeg ble ikke sjokkert over renholdssaken, og jeg kommer heller ikke til å bli sjokkert neste gang en slik avsløring kommer. Vi nordmenn kan gjerne oppfordre hverandre til å ta vare på våre medmennesker og se hverandre i hverdagen. Men selv om dette er en fin og verdifull tanke, forandrer det ingenting før vi er villig til å forandre holdningene våre til svarte tjenester. Så lenge vi kjøper svarte tjenester, støtter vi en kriminell virksomhet som bruker slaver og korrupsjon som midler for å oppnå økonomisk gevinst.

Vi kan fortsette slik vi har startet, med å undergrave vår egen velferdsstat og rettsikkerhet, og støtte utnyttelsen av våre medmennesker til slaveri. Eller vi kan begynne å hente inn igjen grensene for hva som skal være greit i Norge.

Gi en gave til kampen mot moderne slaveri. For Freedoms Vipps-nummer er 87601.

Pin It on Pinterest

Share This