Hvorfor reddet du meg ikke før?

av | jul 4, 2017

Skrevet av gjesteskribent Kristine Banggren. Publisert på Verdidebatt 4. juli 2017.

Ved diskusjoner om moderne slaveri og menneskehandel er temaene mange. Men det er en tematikk som hele tiden gjør seg gjeldende, enten det er tale om husslaver, sexslaver eller barn som jobber på slavekontrakter;  noen mennesker har en overbevisning om at andre mennesker er deres eiendom.

På bryllupsdagen min så strålte jeg. Jeg var fri til å velge den mannen jeg ville og fri til å planlegge min egen framtid. Jeg hadde alle grunner til å felle gledestårer. I Europa finnes det også mange andre jenter som gråter på sin bryllupsdag. Men i motsetning til meg som gråt av glede, gråter de av sorg og maktesløshet. Mange er nemlig på vei inn i et liv preget av slaveri hvor jentenes egne ønsker er betydningsløse.

I Norge har vi lovverk mot sånt. Brennpunkt-redaksjonen i NRK har denne våren valgt å gi nordmenn muligheten til å velge å se det. Gjennom flere programmer har nordmenn innsikt i slaveriet som foregår i norske vaskehaller og romjenter som blir tvunget til daglig å selge sin egen kropp som små brikker i et stort spill.

For det er nemlig et valg som må gjøres. Velger vi å se det?

For slaver finnes i Norge også, rett foran øynene våre. Men vi tror det ikke før vi velger å se det.  Problemet er at det er at dette er krevende å forholde seg til og i alle fall når vi i Norge har det så godt. Det gjør vondt å se på informasjonsfilmer om moderne slaveri, enten det er barn som syr vestlig mote under forferdelige arbeidsforhold eller det er kvinner som blir tvunget til å jobbe som sexslaver. Men å snu blikket vekk forandrer ikke virkeligheten. Det skjer like fullt, og vi skylder ofrene å tørre å ta innover oss hvilken hverdag de har. Er det ikke nettopp det som kalles empati og nestekjærlighet?

Mennesket kan selges igjen og igjen

Ved sexslaveri blir offeret påført den største krenkelse gang på gang, parallelt som overgriperen opplever nytelse gang på gang.  Menneskehandel eksisterer fordi enkelte mennesker i vårt samfunn legitimerer det. Sagt på en annen måte; prostitusjon og tvangsarbeid skjer fordi vi tillater det. Og mennesket som salgsvare er unikt; det kan selges flere ganger.

FN anslår at det er 27 millioner slaver i verden i dag. Det er langt flere enn under slavehandelen på 1800-tallet. Menneskehandel er en av de største illegale industriene i verden, og sårbare mennesker omsettes med stor profitt. Også i Norge, og mørketallene er store. Som slave er du sårbar og trues ofte det trues ofte med represalier mot familien i hjemlandet, dersom slaven vil bryte ut. Trusler er nok til å kneble et hvert ønske å om å heve stemmen.

Enkelte grupper er mer sårbare enn andre.  Bare i 2016 forsvant 182 enslige mindreårige asylsøkere fra norske mottak. Hvor disse er nå, vet ingen. Slaveri kan være en av framtidsutsiktene til disse barna. Vi er naive dersom vi tror det ikke sitter mennesker i landet vårt som ønsker å utnytte disse barna til egen vinning. KrF sier derfor kategorisk nei til midlertidighet for disse barna.

KrF tar kampen

KrF har stått i kampen mot menneskehandel lenge, og på Stortinget har vi bidratt til mer ressurser til politi og offentlige etater i kampen mot menneskehandel. Men dette alene er ikke nok. 7 av 12 politidistrikt mangler fortsatt eget avsnitt for menneskehandel, samhandlingen i det offentlige, samt samarbeidet over landegrensene, er fortsatt for dårlig og det er fremdeles ikke god nok kompetanse på feltet i offentlige etater.  Dette er økonomisk krevende og følgelig n en grunn til at ikke alle partier prioriterer dette sterkt nok. Men tror vi på at internasjonal rett og norsk lovverk skal gjelde for alle, må vi kjempe for at retten til liv og retten til frihet faktisk gjelder for alle. Rettigheter må være mer enn bare fine ord i traktater.   For en rettighet er ikke en rettighet, med mindre det er noen som sørger for at du har den.

Under slaveri og menneskehandel er temaene mange, slik denne kronikken viser.  Men det er en tematikk som hele tiden gjør seg gjeldende, enten det er tale om husslaver, sexslaver, barn som jobber på slavekontrakter; noen mennesker har en overbevisning om at andre mennesker er deres eiendom.

Ekstremt få domfellelser

Leder av A21, Christine Caine, en av verdens største organisasjoner mot menneskehandel fikk følgende spørsmål av ei jente som hadde blitt tvunget til å selge kroppen sin dag ut og dag inn; Hvorfor kom du ikke og reddet meg før?  Caine mente selv hun ikke hadde noe godt svar og har sin den gangen viet mye av sin tid til å redde enda flere.

I dag er risikoen for å bli dømt for menneskehandel svært lav. Som politiker håper jeg en gang å kunne være med på å bevilge nok penger slik at vi kan redde ofrene tidsnok. Da kan færre spørre det helt betimelige spørsmålet: hvorfor reddet du meg ikke før?

Gi en gave til kampen mot moderne slaveri. For Freedoms Vipps-nummer er 87601.

Pin It on Pinterest

Share This