Ikke tenk stort, tenk lite

av | mar 21, 2018

Made in China. Made in Kambodsja. Made in Bangladesh. Jeg husker jeg pleide å tenke hvor eksotisk det var med en genser laget i Kina da jeg var liten. Jeg husker jeg lurte på hvordan den hadde endt opp på en kleshenger i Norge, men jeg husker aldri at jeg lurte på hvem som hadde laget den. Kjenner du deg igjen? Eller kanskje du aldri har tenkt over hvor klærne dine har vært før de dukket opp i norske butikker. I så fall er du ikke den eneste. Jeg måtte selv ta en kikk på genseren jeg har på meg – Made in China. Kanskje er det på tide med en aldri så liten reality check på hvordan dagens tekstilindustri egentlig fungerer.

Det er jo så billig

I Norge omsettes det hvert år for omkring 40 milliarder kroner i sko- og klesbransjen, noe som utgjør mer enn 10% av norsk detaljhandel (Virke, 2018). I løpet av de siste 20 årene har norske klespriser falt med 68%, men likevel tjener de store kleskjedene svimlende summer på vårt forbruk. Produksjon av billige og hyppige kolleksjoner i lavkostland gir oss muligheten til å fornye garderoben til enhver anledning. Vi kjøper mer og kaster mer, så mye som ni kilo i året i følge miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender (2016). Det verste er at jeg kjenner meg igjen. Hvor mange ganger har jeg ikke tenkt at jeg ikke har noe å ha på meg selv om skapet er fullt, eller kjøpt et nytt plagg fordi «jeg kan jo ikke ha på meg det samme som jeg hadde på meg forrige helg», eller «det er jo så billig». Men regnestykket går ikke opp. Hvordan kan de 200 kronene jeg bruker i ny og ne gi en verdig timelønn til personen som satt i Kina og sydde sammen genseren som nå holder meg varm i Norge? Kun 0,6% av utsalgsprisen går til arbeideren på tekstilfabrikken (Framtiden i våre hender, 2015). Hvor forsvinner de resterende 99,4%? Det vi ikke vet har kanskje ikke vi vondt av, men det betyr dessverre ikke at ingen andre har det.

Reality check

I 2014 reiste Frida Ottesen (intervju, 28. februar 2018) til Kambodsja i forbindelse med produksjonen av web-serien «Sweatshop – Dødsbillig mote». Det som møtte henne der skulle være med å endre hennes virkelighetsforståelse, og tankene hun hadde om sin egen livsstil og verdiene i det norske samfunnet. Ubehaget av å ikke kunne snu seg vekk, men måtte se virkeligheten i øynene. Å bli møtt med gjestfrihet av mennesker som ikke engang hadde nok til seg selv. Å få ta del i bekymringene og håpløsheten som var og er realiteten for så mange. Da er ikke en arbeider lenger en arbeider, men et menneske, og likegyldighet er ikke lenger et alternativ. I dag jobber Frida som foredragsholder i Framtiden i våre hender og arbeider for å øke bevisstheten til oss som forbrukere. Vi har alle mulighet til å gjøre noe, det gjelder bare å finne ut hva.

Din stemme

Som enkeltperson er det vanskelig å navigere i problematikken rundt lønns- og arbeidsforholdene i tekstilindustrien. Uten selv å ha opplevd urettferdighet og fattigdom er det umulig å sette seg inn i tekstilarbeidernes situasjon, og prøver man å ta inn over seg den brutale virkeligheten kan endring synes håpløst. Hva kan egentlig jeg gjøre? Ansvarliggjøring av de store kleskjedene og styrking av lokale fagforeninger i produksjonslandene er noe som jobbes med fra høyere hold, men vi som forbrukere og medmennesker har også et ansvar.

«Hver gang jeg bruker penger gir jeg en stemme til hvilken verden jeg har lyst til å leve i.»  

Dette er Fridas ord. Tenk om vi alle kunne leve med den mentaliteten. Boikott av de store kleskjedene kan fremstå som en fristende løsning, men vil ikke uten videre føre til en bedring av arbeidernes situasjon, snarere tvert imot da tekstilindustrien er levebrødet til flere millioner mennesker verden over (ILO, 2014). Likevel kan vi være med å påvirke, og det starter med at vi bryr oss. Ved å stille spørsmål og ta bevisste valg om hva vi kjøper og hvor kan vi være med å rette søkelyset mot det som foregår utenfor vårt eget synsfelt.

Fridas shoppingtips

Hvis du lurer på hvor du skal begynne finnes det en rekke rettferdige shoppingalternativer dersom du er villig til å lete litt. De etiske nettbutikkene Fair and Square, Grønt skift og LiBe etisk mote er bare noen av mulighetene som er verdt å sjekke ut. Eller hvorfor ikke ta deg en tur på Fretex eller benytte deg av gjenbruksappene Tise og Shpock neste gang du har lyst på noe nytt? Verken vi eller verden trenger nye klær hver dag.

Vårt ansvar, min innsats

Det finnes dessverre ingen quick fix for tekstilarbeiderne, men det betyr ikke at vår innsats er nytteløs. Vi må bestemme oss for å tro at de små tingene betyr noe. Hvis ikke vi tar ansvar, hvem skal da gjøre det? Det er ubehagelig å vite, men kanskje kan vi tåle det for alle de som ikke har vært like heldige som oss. Kanskje kan vi være villige til å velge bort et par av våre privilegier for at noen andre skal få det litt bedre. Hva kan du gjøre? Ikke tenk stort, tenk lite.

Kilder

Framtiden i våre hender. (2015, 17. november). Tjener 90 øre per t-skjorte. Hentet 18. mars 2018 fra https://www.framtiden.no/201511176886/aktuelt/levelonn/tener-90-ore-per-t-skjorte.html

Framtiden i våre hender. (2016, 20. mai). Svar på dine spørsmål om klesindustrien. Hentet 18. mars 2018 fra https://www.framtiden.no/201605197000/aktuelt/levelonn/svar-pa-dine-sporsmal-om-klesindustrien.html

International Labour Organization. (2014). Wages and Working Hours in the Textiles, Clothing, Leather and Footwear Industries. Genève: International Labour Organization.

Virke. (2018). Klær, sko og mote. Hentet 18. mars 2018 fra https://www.virke.no/bransjer/bransjer/bransjesider/klar-sko-mote/

Gi en gave til kampen mot moderne slaveri. For Freedoms Vipps-nummer er 87601.
Marit Warncke, Daglig leder i Bergen Næringsråd

Frida Ottesen er foredragsholder for Framtiden i våre hender, i folkehøgskole prosjektet ‘Klimakloke Folkehøyskoler’. 

Shopping cart

Subtotal
Shipping and discount codes are added at checkout.
Checkout

Pin It on Pinterest

Share This