Konsum av fast fashion handler om vårt menneskesyn

av | jan 11, 2018

Fast fashion industrien har etter hvert fått et dårlig rykte. Vi rynker på nesa over nyhetssaker som beskriver lave lønninger og kummerlige arbeidsforhold i sweatshops i utviklingsland. Overføringen av denne kunnskapen til endringer i eget liv er imidlertid ofte vanskelig. Kan det være menneskesynet vårt som kommer i veien? 

Menneskehandel tar mange former av moderne slaveri; barnesoldater, kommersiell seksuell utnyttelse, organutvinning og tvangsarbeid. En mer utydelig definerbar, men fortsatt moralsk betenkelig form for utnyttelse, er bruken av grovt underbetalt arbeidskraft i klesindustrien. Denne industrien genererer høy profitt for eiere og aksjonærer, til en høy menneskelig kostnad og lavt økonomisk vinning for dem som utnyttes som billig arbeidskraft.

Industriell veldedighet?

Menneskehandel, utnyttelse og sosial dumping handler til syvende og sist om vårt menneskesyn. Det handler om hva du mener andres liv er verdt og du mener det er greit å utsette andre for. Det handler om «min vinning minus andres kostnad». Når vår vinning overstiger kostnaden som andre mennesker, eller miljøet, må bære, er det lett å overse utnyttelse.

Vi tar ikke inn over oss at vårt overkonsum, av både klær og ting, er skadelig for mennesker og for miljøet. Når vi kjøper klær til en billig penge, tenker vi over hvordan det kan ha seg at klesindustrien kan tjene penger på å selge en ny t-skjorte til bare 79 kr? Klesindustrien driver ikke med veldedighet, så det noe eller noen som betaler mellomlegget som gjør det mulig at dette kan bli så billig.

Miljøskader

Ifølge dokumentaren The true cost (tilgjengelig på Netflix), er klesindustrien den andre mest forurensende industrien etter oljeindustrien. Påvirkningen som produksjonen av bomullsklær og skinnprodukter har på jorda, grunnvannet og dermed menneskene som bor der, er enorm. Sprøyting av bomullsavlingene, bruk av fargemiddel og kjemikalier i produksjonen medfører kreft, hudsykdommer og leversykdom, samt psykisk utviklingshemming hos barn som fødes i områdene hvor produksjonen foregår.

Denne produksjonslinjen er nødvendig for at vi skal kunne kjøpe en t-skjorte til bare 79 kr i vesten. Den økonomisk kostnaden av økologisk og fairtrade klesproduksjon er mye høyere og fører til høyere priser i butikkene, men dette beskytter arbeiderne og miljøet.

Det farefulle skredderyrket

I såkalte sweatshops i utviklingsland som Bangladesh og India jobber millioner av tekstilarbeidere til noen få kroner dagen. De jobber i fabrikker med manglende HMS; fabrikker som er regelrette brannfeller. Mange husker Rana plaza, en stor klesfabrikk i Bangladesh, som kollapset i 2013 grunnet strukturelle mangler og skader som arbeiderne hadde fra om (BBC, 2013). 1135 mennesker døde da bygget kollapset mens de sydde billige klær til fast fashion butikker i vesten.

Avslørende menneskesyn

Nå vil kanskje mange spørre seg;«Men er det ikke bedre at disse tekstilarbeiderne jobber i klesfabrikkene til lav lønn enn at de ikke har jobb i det hele tatt?». Det er her vår tankegang avslører vårt menneskesyn. Hvis vi anser tekstilarbeidere i Bangladesh for å ha samme menneskelige verdi og betydning som oss og de vi er glad i, ville vi ikke tenke slik. Vi ville krevd bedre vilkår, lønn og HMS for oss selv og våre venner og familie. Men arbeiderne er usynlige, så vi kjøper den t-skjorta til 79 kr uten å stille spørsmål eller kreve noe.

Hvordan ser nå regnestykket ut? «Min vinning – miljøskader – menneskelige påkjenninger = hva?». Hvilke konsekvenser får det for våre handlevaner å vite hvilke konsekvenser vårt konsum har for mennesker og miljøet i andre deler av verden? Når vi vet at tekstilarbeiderne i disse landene, mennesker som deg og meg, betaler mellomlegget i regnestykket som gir oss billige klær og industrien et milliardoverskudd med sin helse og sine liv; hvor mye mer trenger du å vite før du legger om dine handlevaner?

Noen Løsninger

For deg som blir engasjert og ønsker å bidra til endring i denne industrien, vil vi gi fem forslag til handling:

  1. Slutt å kjøpe klær du ikke trenger. De mest miljøvennlige klærne er de du allerede har.
  2. Kjøp klær som er resirkulert, økologisk og fairtrade produsert, eller fra second hand butikker. Sy om gamle klær til nytt liv.
  3. Støtt initiativ som jobbe for å bedre tekstilarbeidernes arbeidsvilkår, som feks Fremtiden i våre hender sine underskriftskampanjer.
  4. Lær opp barna dine til å få etiske handlevaner, snakk med venner om de negative virkningene av fast fashion, bli en hverdagsaktivist og spre informasjon om dette i sosiale medier.

Sammen kan vi stoppe slaveriet og endre verden til det bedre!

Kilder

 BBC (2013, 10.mai). Bangladesh factory collapse toll passes 1,000. Hentet 6.januar 2018 fra: www.bbc.com

Gi en gave til kampen mot moderne slaveri. For Freedoms Vipps-nummer er 87601.

Shopping cart

Subtotal
Shipping and discount codes are added at checkout.
Checkout

Pin It on Pinterest

Share This