Slaveri og frihet – Kunnskap som fører til dannelse

av | jan 1, 2015

Skrevet av Benedicte Ekman og Inger Elisabeth Høiden. Publisert i favn (nå Tidsskriftet Dannelse) i 2015.

Ikke et eneste land i verden er uberørt av moderne slaveri, enten ved at ofre tas fra landet, gjennom landet eller til landet. De fleste er offer for tvungen prostitusjon, såkalt seksualisert menneskehandel eller arbeidsslaveri. Ofre for arbeidsslaveri finner man i Norge i renholdsbransjen, i bilvaskehaller, i restauranter, i håndverksbransjen, blant aupairer, på sykehus, m.m. Ofre for sextrafficking finner man i all tradisjonell prostitusjon, i massasjestudio, og i internettporno.

Nordmenn flest tenker ikke gjennom hvordan vår livsstil og handlinger er forbundet med slaveri, verken i Norge eller andre steder i verden. Dessverre er vi alle forbundet med slaveri på en eller annen måte. Tall fra ettervernsorganisasjoner for prostituerte viser at ca. 90 % av de prostituerte i Oslo er ofrer for seksualisert menneskehandel. Menn som kjøper sex er dermed ikke bare i direkte kontakt med slaver; de bidrar også til utnyttelsen. De fleste nordmenn kjøper derimot ikke sex. Hvordan er vi da forbundet med slaveriet?

Mange nordmenn har en høy aksept for å kjøpe svarte tjenester. Ikke bare undergraver dette velferdsstaten ved at milliarder av skattekroner mangler, men det bidrar også til utnyttelse av slaver. Tvangsarbeid er mest utbredt i de bransjene hvor det er lettest å betale svart. Når man ikke registrerer arbeid, trenger man heller ikke registrere ansatte eller betale arbeidsgiveravgift. Det er veldig mye penger å spare på å ha slaver istedenfor for lovlig ansatte, og det er mye penger å spare på å kjøpe svarte tjenester istedenfor hvite. Ved å betale for svarte tjenester, bidrar man ikke bare til å underslå skatt, i verste fall bidrar man til slaveri. Norge er på verdenstoppen når det gjelder oppussing, og man kan spørre seg hvor mange som benytter svarte tjenester i oppussing for å spare noen kroner.

De aller fleste nordmenn har svært god økonomi og et høyt konsum av ulike typer varer. Både klær og sko, elektronikk og andre forbruksvarer produseres i stor grad i land hvor arbeidernes rettigheter er svært nedprioritert, og hvor deres arbeidssituasjon defineres som slaveri. Selv om vi ikke er klar over hvilken situasjonen syersken som har laget den nye jakken vår er i, er vi ikke uten ansvar for hvordan våre forbrukervaner bidrar til fortsatt utnyttelse av slavearbeid i andre deler av verden. Forbrukervanene til nordmenn har bare økt de siste tiårene, og det ser ikke ut til at de neste generasjonene vil bli noe mindre konsumerende enn vi og våre foreldre har vært. Med mindre vi lærer dem noe annet.

Hvorfor er temaet moderne slaveri relevant for undervisning?

Skolen skal være en arena for læring. Ikke bare for læring av faglig kunnskap, men også for kunnskap som fører til dannelse. Begge deler er nødvendig for at barn skal tilpasse seg en rolle som ansvarlig bidragsyter til samfunnet. Det Store Norske Leksikon definerer dannelse som «formingen av menneskets personlighet, oppførsel og moralsk holdning gjennom oppdragelse, miljø og utdanning». Barna skal altså ikke bare lære faglig kunnskap, men også oppførsel og moralsk holdning. Naturligvis vil man lett få assosiasjoner til moral og etikk i forhold til religion og livssyn, men går det an å lære barn god moral basert på allmenne menneskelige verdier? Ja, mener vi. Uansett religion, livssyn eller mangel på sådan, har menneskeheten blitt enige om noen humane moralske verdier, nemlig FNs Menneskerettighetserklæring. Paragraf 4 i menneskerettighetene lyder slik: «Ingen skal holdes i slaveri eller tvungen tjeneste, slaveri og slavehandel skal være forbudt i alle former». FNs menneskerettighetserklæring kom i 1948, lenge etter at slaveriet skulle være forbudt i den vestlige verden. FN anerkjente dermed at kampen mot slaveriet ikke var over, og det er den fremdeles ikke. Flere troverdige kilder viser at det er mellom 27 og 35 millioner slaver i verden i dag. Skal vi komme dette til livs, må vi gi den oppvoksende generasjon et rammeverk til å forstå hvorfor slaveri er umoralsk, og hvordan de kan leve for å hindre at slaveri fortsatt er en del av vår virkelighet i fremtiden.

Kunnskapsløftet (LK06) danner grunnlaget for all undervisning i norsk skole. Lærerens tolkning av LK06 og den enkelte skoles læreplaner og årsplaner danner videre utformingen av undervisningen. Den generelle delen av LK06 gir grunnlag for å kunne undervise om moderne slaveri og menneskehandel. Den utdyper verdigrunnlaget og menneskesynet i skolens arbeid og sier blant annet at skolen skal gi elevene utrustning til å ta hånd om seg selv, og samtidig overskudd og vilje til å hjelpe andre. Elevene skal få en utrustning til å kunne møte livet praktisk, sosialt og personlig. De skal også utvikle en sunn, kritisk og undrende holdning til hva som møter dem i virkeligheten. Vi må lære barna å være moralsk og etisk bevisste i møte med helt vanlige problemstillinger som kjøp av varer og tjenester, og ikke minst i møte med medmennesker. Vi argumenterer for at slaveriet ikke bare skal være en del av historiefaget, men også en del av samfunnsfaget som en høyst aktuell problemstilling i vårt samfunn i dag, og ikke minst en del av religion og livssynsfaget. Det er derfor viktig at den enkelte skole og lærer bruker sin innflytelse ved utarbeiding av årsplaner, slik at moderne slaveri og menneskehandel blir tema i norsk skole.

Konklusjon

Moderne slaveri er omfattende og utbredt i verden i dag, også i Norge. Dette presenterer en moralsk utfordring som vi ikke kan ignorere. Som voksne har vi et ansvar for å forberede våre barn på de moralske utfordringene de vil møte. Det finnes gode muligheter for lærere til å ta opp moderne slaveri i undervisning med mål fra LK06 som støtte. Det er imidlertid lokale bestemmelser i de ulike fagene, som gjør at noen kan velge å ikke gjøre det. Læreren står ansvarlig for å gi et helhetlig bilde av virkeligheten og dagens utfordringer til barn og unge. Moderne slaveri og menneskehandel er en del av utfordringene i Norge og i verden i dag. Hvis vi skal forberede norske barn slik at de kan ta gode valg som voksne, både for seg selv og andre, må vi gjøre moderne slaveri til et tema også i klasserommet.

Kilder

  • Udir.no
  • Skrivesenteret.no
  • Jon Strindhaug og Petter Haagensen, Makt og menneske- geografi 10, Cappelen Damm AS, 2008
  • Tarjei Helland, Makt og menneske-samfunnskunnskap 10, Cappelen Damm AS, 2008
  • Pedlex- Norsk Skoleinformasjon, 3.utgave, 2010
  • Erling Solerød, Pedagogiske grunnproblemer- i historisk lys, Universitetsforlaget, 2005
  • Norsk Slaveri – Ellen Reiss og Nicolai Strøm-Olsen, Frekk forlag 2014
Gi en gave til kampen mot moderne slaveri. For Freedoms Vipps-nummer er 87601.

Pin It on Pinterest

Share This